Hastverk?
Vi anbefaler dette produktet
Devold Breeze Merino 150 Shirt (herre)
Se beste pris
Beste merinoull i 2026: undertøy og baselag
Merinoull er det eneste baseslaget jeg pakker på alle turer — sommer, høst og vinter. Det lukter ikke etter tre dager, regulerer temperaturen bedre enn syntet, og er mykt mot huden selv om du er sensitiv. Det finnes ikke et baselag-materiale som gjør det samme jobben i norsk klima. Eneste utfordringen er at markedet er overfylt av alternativer, og velger du feil ullvekt ender du enten opp svett og overopphetet eller frysende på toppen.
Å forstå merinoull handler ikke om å lese reklamespråket på pakkene — det handler om tre ting: ullvekt (g/m²), micron-tall (fibertykkelese) og om plagget faktisk er 100% merino eller en blanding. De tre tallene forteller deg mer enn alle andre produktbeskrivelser til sammen. Denne guiden hjelper deg å lese dem riktig.
Vi har gått gjennom sju konkrete modeller — fra lettvekts 150 g/m² til tung vinter-235 — og vært ærlige om hvem som faktisk er 100% merino og hvem som blander inn syntet. Det er viktig å si, for de to tingene oppfører seg ikke likt. Les gjerne lag-på-lag-guiden for å forstå hvordan baselaget passer inn i det store kleslagssystemet — der finner du en god gjennomgang av hva hvert lag faktisk skal gjøre.
Alle produktene under finner du hos Outnorth, som er vår foretrukne kilde for turklær i Norge. De har god lagerbredde, trygg retur og ekte informasjon om materialsammensetning.
Anbefalte merinoull-plagg
Devold Breeze Merino 150 Shirt (herre)
Devold Breeze er den norske veteranprodusentens valg for deg som svetter mye og trenger et baselag som pustes godt. 150 g/m² i ekstrafin 17,5-micron merinoull gjør den til det mykeste i denne testen — du kjenner ikke at du har noe under skjorta. Det er ikke for ingenting at Devold har holdt på med norsk ull siden 1853.
Hva du bør sjekke
Butikk: Outnorth
Kategori: Turklær
Kontrollpunkter: 150 g/m² er et aktivt baselag — best i høyt tempo eller sommerfjell; 17,5 micron er ekstrafint og sjeldent i denne vektklassen; 100% merinoull uten blanding; passform er slank men ikke stram
Passer best for
Fjellvandring og jogging i sommer og tidlig høst der du vil ha ullens luktdempende egenskaper uten varmeoppbygging. Også et godt valg som innerlag under en 200-trøye på kaldere dager.
Vær obs på
150 g/m² er tynt — i vindfullt og kaldt vær trenger du noe utenpå. Den er heller ikke den tøffeste mot slitasje; planlegg ikke hvert-daglig bruk uten rotering med en annen trøye.
Aclima LightWool 180 Crewneck (herre)
Aclima er et norsk merke med dype røtter i ullbransjen, og LightWool 180 er kjernen i sortimentet deres. 180 g/m² i 100% merinoull plasserer seg mellom den aktive 150-en og den varmere 200-en — det er den vekten du velger når du ikke er sikker på aktivitetsnivå og vil ha ett plagg som funger i størstedelen av sesongen. Det norske merket gjør en solid jobb med søm og finish.
Hva du bør sjekke
Butikk: Outnorth
Kategori: Turklær
Kontrollpunkter: 180 g/m² er et godt mellomvalg; 100% merinoull; herre-snitt med god armlengde; sjekk størrelsesguide — Aclima går noe stramt i skuldrene
Passer best for
Allround fjellvandring vår til høst, og som baselag under mellomlag i kald perioder. Den 180-en passer perfekt for deg som gjerne vil ha ett baselag å forholde seg til fremfor separate sommer- og vintermodeller.
Vær obs på
Prisen er litt høyere enn konkurrentene i samme vektklasse. Passformen er slankere enn Woolpower og mer strukturert enn Icebreaker — du bør kjenne din størrelse i Aclima fra før eller prøve det i butikk.
Icebreaker 200 Oasis Long Sleeve Crewe (herre)
200 Oasis er startpunktet for de fleste som vil ha sin første skikkelige merinoull-topp — 100% merinoull i 200 g/m² gir deg en allsidig trøye som holder deg varm nok til fjellturer uten at du begynner å koke på vei opp. Icebreaker er kjent for høy ullkvalitet og god holdbarhet, og til rundt 700 kr er denne modellen blant de bedre kjøpene i 200-segmentet.
Hva du bør sjekke
Butikk: Outnorth
Kategori: Turklær
Kontrollpunkter: 200 g/m² er allsidig — ikke for lett til hvile, ikke for varm i oppoverbakke; 100% merinoull; flat-søm mot huden; passform tilpasset herre (sjekk lengde i ryggen)
Passer best for
Fjellvandring med moderat tempo, helgeturer med varierende vær, og som baselag under skalljakke i kjølige forhold. Fungerer fint også i by om vinteren.
Vær obs på
200 g/m² kan bli litt varm under hard fysisk belastning — da er du bedre tjent med en 150. Rounding ned en størrelse gir strammere passform som holder seg bedre under sekken.
Kari Traa Åkle Long Sleeve (dame)
Åkle er Kari Traas svar på et skikkelig damebaselag i merinoull — 210 g/m² og 19,5 micron gir en trøye som er myk mot huden og holder godt på varmen. Kombinasjonen av vekt og micron-tall er uvanlig god i denne prisklassen, og 100% merinoull betyr at du slipper unna syntet-blandingen som gjerne sniker seg inn på dette prisnivået.
Hva du bør sjekke
Butikk: Outnorth
Kategori: Turklær
Kontrollpunkter: 210 g/m² og 19,5 micron (myk nok for de fleste hud-typer); 100% merinoull; damesnitt med litt lenger rygg; fargeutvalget varierer — sjekk tilgjengelige størrelser
Passer best for
Turer med variert tempo der du vil ha litt ekstra varme uten en tung mellomlagsjakke. Fungerer også godt som fritidsgenser med ytterjakke til hverdags.
Vær obs på
Med 210 g/m² begynner det å bli varmt under krevende oppstigning i pluss-grader. Åkle er best når temperaturen er på eller under nullpunktet, eller tempoet er rolig.
Woolpower Crewneck 200
Woolpower Crewneck 200 er ikke 100% merino — det er viktig å si rett ut. Den svenske produsenten bruker sitt eget Ullfrotté-materiale, en 60/40-blanding av ull og polyester, som gir en tettere og mer slitesterk tekstur enn ren merinoull. Friheten fra å ikke ha 100% merino betyr at den tåler litt mer juling, men den er ikke like myk eller like god på lukthemming som helull-alternativene.
Hva du bør sjekke
Butikk: Outnorth
Kategori: Turklær
Kontrollpunkter: IKKE 100% merino — 60% ull/40% polyester (Ullfrotté); 200 g/m² vekt; unisex størrelse (sjekk måltabell nøye); svenske Woolpower med godt rykte for holdbarhet
Passer best for
De som vil ha ullens temperaturregulering og noe lukthemming, men trenger en mer robust trøye til hyttehverdag, klatring eller annen aktivitet der 100% merino kan ta skade.
Vær obs på
Er du sensitiv for klørhet kan du merke polyesteren mot huden — prøv gjerne i butikk først. Forvent heller ikke den samme lukthemmingen som 100% merinoull-modellene gir over flere dager.
Devold Expedition Long Johns (herre)
Expedition Long Johns er Devolds tyngste alternativ til vinterbruk, med 235 g/m² i en smart to-lagskonstruksjon: 100% merino mot huden innvendig og et 90/10-lag av merino og polyamid på utsiden for slitestyrke. Det er akkurat denne typen gjennomtenkt detalj som skiller en skikkelig expedisjonslongs fra en vanlig tykk ullongs. Prisen på rundt 1200 kr er høy, men holdbarhetsfaktoren er reell.
Hva du bør sjekke
Butikk: Outnorth
Kategori: Turklær
Kontrollpunkter: 235 g/m² er tung vinter-vekt — ikke for aktiv bruk over 0 °C; to-lags konstruksjon (100% merino innside, 90/10 merino/polyamid utside); longs med fly; herre-snitt
Passer best for
Vinterfjell, kald camping, ski-turer og ekspedisjoner der du sitter mye stille eller temperaturen er godt under null. Er du glad i isåte og vintercamping er dette en longs du kjøper én gang og bruker i mange år.
Vær obs på
235 g/m² er for varmt til aktiv vandring i pluss-grader — da svetter du deg til avkjøling i stedet. Kombiner heller med en 150-er topp og bruk Expedition-longsene der varmen virkelig trengs.
Devold Expedition Merino 235 Shirt (dame)
Devold Expedition 235 er det tyngste alternativet for dame i denne testen, og det er heller ikke en modell du pakker ned lettvint. To-lags merino-konstruksjon i 235 g/m² gir en trøye som holder deg varm selv under stillestående forhold der vinden biter. Er du kald av natur eller tilbringer netter ute i lavfjell vinterstid, er dette et reelt alternativ til å legge på seg et ekstra mellomlag.
Hva du bør sjekke
Butikk: Outnorth
Kategori: Turklær
Kontrollpunkter: 235 g/m² er tung vektklass — plasser den i vinterbruk; to-lags merino (ekstra slitestyrke på utsiden); dame-snitt; sjekk armlengde og lengde i ryggen i størrelsesguide
Passer best for
Vintercamping, kalde skiturer og situasjoner der du trenger maksimal varme fra baselaget. Fungerer også som tykk hytte-genser når temperaturen dykker under minus ti.
Vær obs på
I pluss-grader og høyt tempo vil du raskt bli for varm — 235-klassen er ikke for aktiv bruk om våren eller høsten. Prisen avspeiler også den høye ullkvaliteten, så dette er ikke et kjøp du gjør halvhjertet.
Kjøpsguide: det du må vite om merinoull
Ullvekt forklart: 150, 180, 200 og 235 g/m²
Den viktigste beslutningen du tar er ullvekten, altså antall gram ull per kvadratmeter stoff. Det er ikke noe mystisk — det handler rett og slett om tykkelse og varmeevne. Et tykkere plagg holder bedre på varmen, men gir også mer motstand mot fukt-transport og økt vekt i sekken.
Her er den praktiske oversikten:
| Ullvekt | Typisk bruk | Aktivitetsnivå | Sesong |
|---|---|---|---|
| 150 g/m² | Aktivt baselag, sport, sommerturer | Høyt | Vår–høst |
| 180 g/m² | Allround baselag, variert tempo | Middels–høyt | Vår–høst |
| 200–210 g/m² | Varm baselag, rolig fjellvandring | Rolig–middels | Høst–vinter |
| 235 g/m² | Tungt vinterlag, ekspedisjon, leir | Lavt | Vinter |
150 g/m² slår 200 g/m² når du beveger deg raskt. Det motintuitive svaret på “jeg trenger å holde meg varm” er noen ganger å velge tynnere ull. Et tynt plagg som holder seg tørt mot huden er varmere enn et tykt som er gjennomsvett. Vått stoff leder varme bort fra kroppen mye raskere enn tørt stoff — det er den enkle fysikken bak. Devold Breeze 150 er det beste eksemplet i denne testen på et aktivt baselag som gjør nettopp dette.
200 g/m² er sweet-spot for de fleste. Det er ikke tilfeldig at 200-klassen dominerer sortimentet hos friluftsbutikkene. Det er den vekten som fungerer i størstedelen av situasjoner der folk faktisk er ute. Du er varm nok på rast, og du overopphetes ikke på normal gange. Icebreaker 200 Oasis og Kari Traa Åkle 210 faller i denne kategorien — to modeller vi er spesielt fornøyde med.
235 g/m² er vinterbruk, punktum. I pluss-grader og raskt tempo blir du svett og kald i en tung merino-trøye. Men på kalde skiturer, vintercamping og i lavtemperaturer under minus ti er det ingen 200 som matcher Devold Expedition-serien. Bruker du sovepose ute om vinteren vet du allerede at dette er det du trenger.
180 g/m² er undersett, men undervurdert. Det er vekten som lar deg unngå å kjøpe én trøye for sommer og en for vinter. Aclima LightWool 180 er kjerneeksemplet — et plagg du velger når du ikke vet helt hva slags temperatur du møter, og vil ha noe som er brukbart hele sesongen.
100% merino vs blanding — det er faktisk en forskjell
Alle plaggene i denne oversikten er basert på ull, men det er ikke det samme som 100% merinoull. Woolpower Crewneck 200 er det tydeligste eksempelet i denne testen: den bruker Ullfrotté, en 60/40-blanding av ull og polyester. Det er et bevisst valg fra en respektert svensk produsent, men det betyr at du ikke får de samme egenskapene som ren merino.
Hva du mister med en blanding:
- Lukthemming: Ren merinoull binder luktmolekyler kjemisk i ullfibrene gjennom en prosess kalt absorpsjon i keratin-strukturen. En syntet-blanding er ikke like effektiv — du merker det etter dag to–tre på tur.
- Mykhet mot huden: Polyesterfibre er hardere enn ullfibre. De fleste merker ikke stor forskjell, men sensitiv hud kan kjenne det ved direkte kontakt.
- Temperaturregulering: Merinoull absorberer opptil 35% av sin egenvekt i fuktighet uten at det kjøles kaldt, og slipper fukt gradvis fra seg. Blandingsstoff er “greitt nok”, ikke optimalt.
Hva du vinner med en blanding:
- Holdbarhet: Syntetfibre er hardere og motstår nålestikk og slitasje bedre enn rent merino. Woolpower er kjent for å holde form og ikke danne piller etter to sesonger.
- Struktur: Blandingsstoffer beholder fasong og elastisitet bedre over tid.
Er du allergisk mot overraskelser: sjekk alltid materialsammensetningen på produktsiden, ikke bare produktnavnet. Markedsføringen bruker gjerne “ull” og “merino” løst, men det er bare “100%” i materiallisten som betyr 100%. Woolmark-sertifiseringen er en pålitelig indikator: et plagg med Woolmark-logoet har bestått standardiserte tester for ullkvalitet og renhet.
Micron og mykhet: 17,5 kontra 19,5
Micron er tykkelsen på den individuelle ullfiberen målt i mikrometer (tusendels millimeter). Lavere tall betyr tynnere fiber betyr mykere mot huden. Det er den eneste grunnen til at du bryr deg om micron-tall.
- Under 18 micron: Ekstrafin merino, nesten alle kan ha det mot huden uten å kjenne noe ubehag. Devold Breeze 150 er i dette sjiktet med 17,5 micron — det er uvanlig fint for en 150-er.
- 18–21 micron: Fin merino, myk for de fleste. Kari Traa Åkle Å er i dette sjiktet med 19,5 micron.
- Over 22 micron: Grovere ull, kan stikke noe. Brukes sjelden i kvalitets-baselag fra kjente merker.
Mange produsenter oppgir ikke micron-tall eksplisitt, noe som er frustrerende. Icebreaker og Devold er blant dem som er transparente om fibertykkelse. Velger du fra en produsent som ikke oppgir micron, kan du generelt anta at “ekstrafin merino” betyr under 19 micron.
Mykhet i praksis: Har du tidligere hatt problemer med kløende ull, test en 17–18-micron merino. De fleste oppdager at de ikke reagerer på ren fin merinoull i det hele tatt — det er grovere ullsorter i gamle ullundertøy som ga dem det feilaktige inntrykket av å ha “ullergi”. Ifølge Store norske leksikon er fiber-tykkelsen (micron) avgjørende for komforten i ull mot hud.
Baselag vs mellomlag: hva er egentlig forskjellen?
Et baselag er det første laget mot huden. Jobben er å transportere fukt bort fra kroppen og regulere temperaturen. Det skal sitte tett, men ikke stramme. Et mellomlag — fleece, dunjakke eller tykk ullgenser — legges utenpå baselaget og har som jobb å isolere. Det skal holde luftlomme nær kroppen.
Noen merino-plagg i 200–235-klassen er tykke nok til å brukes som et enkelt vinterlag under ytterjakke, uten at du trenger et dedikert mellomlag. Men la oss være presise: et 150 g/m² merino-plagg er alltid et baselag. Det er ikke tykt nok til å stå alene i kaldt vær uansett hva reklamen sier.
En 235-trøye som Devold Expedition kan i mildt vær (+5 til +10 °C) fungere som et eneste lag med ytterjakke. Men i norsk vinter kombinerer du vanligvis baselag + mellomlag + skalljakke. For en fullstendig gjennomgang av lagdelingssystemet, se lag-på-lag-guiden — den forklarer hvert lag og når du legger på eller av.
Dame vs herre: er det noen reell forskjell?
Ja, men ikke av årsaker du nødvendigvis tenker på. Forskjellen handler primært om snitt og passform, ikke materialkvalitet:
- Kroppsfasong: Dame-snitt er smalere i skuldrene, lenger i kroppen og bredere rundt hofter. Herre-snitt er mer rektangulært.
- Armlengde: Dameversjoner er kortere i armen. Herre-versjoner er lenger.
- Fargeutvalg: Damemodeller har bredere fargevalg. Herre-sortimentet domineres av svart, grå og navy.
Viktig: Ullvekten er identisk i dame og herre for samme modell. Kari Traa Åkle 210 og Devold Expedition 235 dame er like varme som tilsvarende herremodeller — du isolerer ikke mer av å ha et dame-snitt. Det er passform som skiller.
Woolpower Crewneck 200 er et unntak: den selges unisex. Det gjør den nyttig for dem som er mellom størrelsene eller foretrekker en løsere passform.
Usikker på hva som passer? Kjøp herre-snitt litt strammere enn du tror — merino strekker seg noe med bruk og vask. Kjøp dame-snitt etter størrelsestabell, ikke magefølelse.
Lukt, holdbarhet og vask: det ingen forteller deg
Lukthemming er den egenskapen folk setter mest i — og den som skuffer mest når forventningene er skrudd for høyt. Ren merinoull binder luktmolekyler i keratin-strukturen i fiberen. Det betyr ikke at du kan bruke det i to uker uten å lukte. Det betyr at lukten bygger seg saktere opp enn med syntetisk stoff. Etter to–tre intensive dager begynner du å kjenne det. Blandingsstoff som Woolpower Ullfrotté har svakere lukthemming.
Holdbarhet er merinoullens svake punkt, og det er ærlig å si det. 150 g/m² er tynnere enn et skjortestoff og er mer sårbar for nålestikk og gnisning mot ryggsekkseler. De fleste kvalitetsmodeller fra Devold, Icebreaker og Aclima holder 5–10 år med normal bruk og riktig vask, men de er sårbare for intens mekanisk slitasje. Aclimas LightWool-teknologi inkluderer en nett-lignende konstruksjon som er designet for å forbedre luftgjennomstrømning og levetid.
Vask er der folk ødelegger plaggene sine. Tre regler:
- Ullprogram i vaskemaskin, maks 30 °C
- Aldri tørketrommel — ull kryper ved varme
- Aldri skyllemiddel — det bryter ned ullfibrene over tid
Legg plagget flatt til tørk. Behøver sjelden mer enn en tur i uken — ull selvrengjøres til en viss grad mellom brukene gjennom naturlig ventilasjon. En tommelfingerregel: lukt på plagget. Ikke ubehagelig? Luft det ut og bruk det igjen.
Hvem passer hva?
Dette er spørsmålet de fleste egentlig vil ha svar på:
Du er aktiv, svetter mye og vil ha ett plagg til fjellvandring fra mai til september: Velg Devold Breeze Merino 150. 150 g/m² holder deg tørr under belastning, og 17,5 micron er myk nok for direkte hudkontakt. Kombiner med beste skalljakke som ytterlag på de dagene det blåser.
Du vil ha ett allround-baselag som funger fra tidlig høst til vinter: Icebreaker 200 Oasis (herre) eller Kari Traa Åkle (dame). 200-klassen er standard av en god grunn — den dekker den store midten av norsk turklima.
Du er kald av natur og trenger noe ekstra om vinteren: Devold Expedition 235 — topp for dame, longs for herre — er riktig valg. Kombinert med gode turbukser holder du deg varm selv i lavt tempo og kalde temperaturer.
Du er usikker på ullmateriale og vil ha noe mer robust: Woolpower Crewneck 200 er verdt å vurdere. Det er ikke 100% merino, men det er ærlig om det, og holdbarhet er genuint bedre enn ren merino på samme tykkelse.
Du sover ute i vinter og vil ha beste isolasjon mot huden: Devold Expedition 235 som baselag kombinert med en god sovepose er den tryggeste kombinasjonen for kald camping. Ingen erstatning for et tungt baselag når du skal sove i minus.
Du vil ha ett baselag som holder hele sesongen uten å kjøpe to: Aclima LightWool 180 er kompromisset. Litt for varmt i høysommer-fart, litt for tynt i knallkalde vinterdager — men det fungerer for 80% av norsk tur-sesong.
Praktiske tips
- Kjøp riktig størrelse første gang. Merinoull strekker seg litt med bruk, men kryper ikke tilbake etter vask. Et for stort plagg vil forbli for stort. Sjekk alltid produsentens eget størrelsesdiagram — Aclima og Devold går gjerne noe strammere enn Icebreaker.
- Ikke bruk skyllemiddel. Det legger seg i ullfibrene og ødelegger fuktighetsreguleringen. Vanlig ullvaskemiddel er nok — eller bare kaldt vann uten noe som helst ved milde vaskebehov.
- Ha to baselag og ruter dem. Alternerer du mellom to plagg holder begge mye lenger. Ull trenger luft mellom brukene for å “nullstille” lukthemmingen.
- 150-en er mer sårbar enn den ser ut. Sett deg på kanten av en stein med en 150-er og du kan få et hull raskere enn du tror. Bruk 200 til turer der du sitter og hviler mye.
- Kombinasjon fungerer. Et tynt 150 g/m² baselag pluss Aclima 180 utenpå pluss skalljakke er en solid kombinasjon for norsk høst og vinter. Du legger av 180-eren i oppoverbakke og tar den på i rast.
- Vinterbruk krever longs. En tung overdel uten tilsvarende undertøy er halvparten av jobben. Devold Expedition Long Johns kompletterer Expedition-trøya og gir et helhetlig varmesystem fra hals til ankel.
Ofte stilte spørsmål
Er merinoull varmere enn syntetisk undertøy? Ikke nødvendigvis varmere, men mer allsidig. Merinoull holder deg varm når det er kaldt og kjøler ned (relativt) når det er varmt — det skyldes at ullen absorberer fuktighet uten at det kjøles kaldt å ha det mot huden. Syntet er raskere til å transportere fukt, men gir ikke den samme termiske bufferen. For norske årstider der temperaturen varierer mye i løpet av en tur, er merino mer fleksibelt.
Kan jeg ha merinoull mot huden hvis jeg pleier å reagere på ull? Svært ofte: ja. Kløing fra tradisjonell ull skyldes grovere fibre (over 22 micron) som stikker huden mekanisk. Ekstrafin merinoull på 17–19 micron er buet i enden og bøyer seg langs huden i stedet for å stikke inn i den. Test et 17,5-micron plagg som Devold Breeze 150 mot bar hud — de fleste med opplevd “ullergi” opplever ingen problemer.
Hva er forskjellen på 150 og 200 g/m² i praksis? 150 g/m² er tynnere enn en T-skjorte, kjøler bedre og tørker raskere etter svette. 200 g/m² er tykkere, holder mer varme og er litt tyngre. I 15 °C og raskt tempo er 150 riktig — du transporterer svette bort fra huden og forblir tørr. I 0 °C og rolig vandring er 200 riktig — du trenger varmelageret som det tykkere stoffet gir. Se tabellen i ullvekt-seksjonen over for en komplett oversikt.
Kan jeg bruke merinoull-baselaget som mellomlag? Ja, men med forbehold. En 200–235-trøye kan stå alene i mildt vær under ytterjakke. Men et baselag er optimalisert for tett passform mot huden, ikke for å holde stor luftlomme. Som mellomlag i et komplett lagdeling-system vil du normalt bruke en fleece eller dunjakke utenpå merino-baselaget. Les lag-på-lag-guiden for detaljer om hva hvert lag faktisk skal gjøre.
Hvor lenge holder et merinoull-plagg? Med riktig stell holder et kvalitetsplagg fra Devold, Icebreaker eller Aclima 5–10 år. De vanligste grunnene til at merino-plagg ødelegges tidlig: tørketrommel (ull kryper), skyllemiddel (bryter ned fibrene) og gnisning mot ryggsekkseler uten et lag utenpå. Roter mellom to baselag og lufttørk alltid.
Er Woolpower Crewneck 200 et godt kjøp? Det avhenger helt av hva du trenger. Den er ikke 100% merino — 60/40 ull/polyester — og du merker det på lukthemmingen etter to–tre dager. Men den er robust, varm og produsert av et seriøst svensk merke med godt rykte på holdbarhet. Velger du den med åpne øyne — du vil ha slitestyrke og kan leve med noe svakere lukthemming — er den et godt valg. Vil du ha beste lukthemming, gå for 100% merino.
Hva koster egentlig et godt merinoull-baselag? Forvent å betale fra 670 kr (Kari Traa Åkle) til 1200 kr (Devold Expedition) for et kvalitetsplagg. Det kan virke mye sammenlignet med syntet-baselag til 300–400 kr, men ullplagg varer lenger og gjør en bedre jobb i norsk klima. Er du ny på merinoull, start med et 200 g/m² plagg i midtklassen rundt 700–900 kr — du kan alltid supplere med 150 og 235 etterpå når du vet hva du bruker.
Merinoull er en investering du ikke angrer på. Velg riktig vekt for aktiviteten din, dobbeltsjekk at det faktisk er 100% merino hvis lukthemming er viktig for deg, og ta vare på plagget med riktig vask. Da har du et baselag som sitter om fem–ti år også.
Er du i gang med å sette sammen et komplett turklær-system, start med lag-på-lag-guiden og sjekk hva vi mener er beste skalljakke i 2026. Til helhetspakken hører også riktige turbukser, gode tursko og en god sovepose til nattene ute — vi har testet det meste.